Kilwa Kisiwani

Små gleder i hverdagen: den gamle søte mannen som åpner porten utenfor kontoret, hilser meg med «sister, good morning!» <3

Nå har jeg vært i Tanzania i to uker, selv om det føles mer som to måneder. Jeg har endelig fått litt farge (rød er en farge). Til nå har jeg vært en tur i landsbyen (hvor NGO-en har et av prosjektene sine) for å gjøre intervjuer, noe som var en helt ny erfaring og veldig spennende. Det begynte å regne på vei tilbake, og veiene ble til leire. Jeg var helt sikker på at vi kom til å havne i grøftekanten noen øyeblikk, men det gikk heldigvis bra takket være en flink sjåfør, og jeg slapp å tilbringe natten i jungelen. Jeg er stort sett på kontoret hver dag hvor jeg jobber med oppgaven min og hjelper til med praktiske ting. Det er litt andre arbeidsforhold enn jeg er vandt med. Ikke bare er det sånn ca 100 grader både inne og ute, men gjennom vinduet hører jeg fugler, haner som galer og en lyd jeg ikke helt har klart å identifisere, men hvis jeg skal gjette på hva det er så gjetter jeg en 50 kilos padde (jeg er redd), og med alskens insekter og firfirsler på besøk. Det er ikke lunsj før i tre-tiden, så det er noen laaaange timer mellom frokost og lunsj hvor jeg bare sitter og tenker på mangojus. Men det beste er nok at det ikke er noe internett til å distrahere meg.

Folk her på kontoret er så hyggelige. Jeg tror jeg må se sulten ut for de kommer stadig vekk med mat til meg. (Det er jo rett og slett uhøflig å takke nei). Jeg har fortsatt til gode å smake noe jeg ikke liker, så du kan trygt si at jeg koser meg. Ellers trives jeg også godt på landsbygda. Luften er friskere, og folk er chillere og det er mye stillere her. Forskningsrapporter fungerer utmerket som AC når strømmen går (som er sånn ca hver eneste dag) har jeg funnet ut. Jeg er også utrolig fristet til å klippe av meg alt håret. Det er så sykt varmt her!

I dag er det lørdag så jeg har ikke vært på kontoret. Jeg har gjort litt husarbeid, vasket klærne mine (i vaskemaskin, jippi!) og så har jeg vært og sett de gamle ruinene på Kilwa Kisiwani. Det er en liten koselig øy ca 15 min med båt fra Kilwa Masoko med en veldig spennende historie og den er også en del av verdensarven. En litt undervurdert og oversett øy tror jeg, som jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg. Helt tilbake på 1200-tallet ble øya et viktig handelspunkt hvor det ble transportert gull fra Sofala (Mozambique) som Kilwa da kontrollerte. Da Sofala frigjorde seg på 1400-tallet, ble Kilwa Kisiwani under portugisisk styre på 1500-tallet. Etter at Kilwa Kisiwani ble selvstendig ca 200 år senere ble øya igjen et viktig knytepunkt, spesielt for transport av slaver. Sultan av Oman tok kontroll over øya rundt 1780, men ikke mange år senere ble handelspunktet flyttet til fastlandet, og siden har det vært stille på Kilwa Kisiwani. Ca 2000 mennesker er bosatt der og det er en ekte swahili village. Det er ingen biler på øya, bare en motorsykkel. Jeg fikk en omvisning av ruinene, som består av blant annet gamle moskeer, fort og kirkegårder, av en veldig flink guide som kunne masse. Jeg har mange fine bilder som jeg skal laste opp så snart jeg har ordentlig nett.