Sunny Vancouver

Akkurat det man ønsker å se i nabolaget sitt. 

Det er første gang i mitt liv hvor jeg har vært redd for å møte bjørn på skogstur.

Hong Kong style french toast på favorittrestauranten i Chinatown. I løpet av de fem ukene jeg var i Hong Kong kunne jeg ikke finne en eneste restaurant som lagde like gode french toasts som The Boss på Main St. i Chinatown her i Vancouver. 

Og sånn går no dagan.

Tre kontinenter på fire dager

Da jeg skrev i forrige innlegg at vi hadde noen lange reisedøgn foran oss, overdrev jeg virkelig ikke. Det ble nemlig en litt lengre reise enn planlagt. Vi dro fra Auckland til Gold Coast mandag kveld, og skulle videre til Kuala Lumpur natt til tirsdag. Det ble istedenfor et ufrivillig stopp i Brisbane da flyet, like etter avgang fra Gold Coast, fikk motortrøbbel og måtte nødlande. Jeg har lagt ganske mange flyturer bak meg, men dette er første gang i mitt liv hvor jeg trodde det skulle bli min siste. Natten ble tilbrakt på hotell, og vi fikk ikke fly videre til Kuala Lumpur før tirsdag kveld. Dette førte til at vi kom til Hong Kong en dag senere enn planlagt og jeg rakk ikke flyet mitt til Vancouver. Hele hendelsen var ganske surrealistisk og litt skremmende. Det kom til og med på nyhetene.

Men det gjelder å se ting fra den positive siden, jeg fikk en natt på et fint hotell og en god frokost på flyselskapets regning, og en gratis busstur gjennom Brisbane, som virker som en nydelig by og må nok bli mitt neste reisemål.

Jeg vet å utnytte matkuponger 

Vi ankom Hong Kong på onsdag og tilbrakte ettermiddagen der med shopping og gatemat.

Torsdag kunne jeg endelig fly videre til Vancouver! Det føles helt fantastisk, ikke bare og endelig stå på fast grunn etter fire dager med reising og et styr uten like, men jeg er tross alt i en av min favorittbyer. Resten av juli skal jeg kose meg med sol og sommer, spise masse sushi og is, og nyte de siste ukene på reisefot før jeg drar hjem.

Mt. Cook

Med sine 3724 meter er Mt. Cook New Zealands høyeste fjell. Mt. Cook er en del av the Southern Alps, som er en fjellkjede på sørøya.

Været var ikke sånn kjempebra da vi kom dit, så det ble ikke noen fottur på meg. Men dagen etter var det helt knall, og jeg fikk noen fine bilder. Det er utrolig vakkert her!

Mt. Cook var det siste "ordentlige" stoppet på bussruten. Vi dro videre til Christchurch dagen etter, og ankom byen på ettermiddagen. Christchurch er faktisk den største byen på sørøya, men det føltes virkelig ikke som noen storby. I 2010 og 2011, opplevde byen to ganske kraftige jordskjelv som førte med seg mye skade som de fortsatt driver og gjenoppbygger. Det var en ekstrem stille by med lite liv. Det ble en tidlig avgang fra Christchurch morgenen etter, hvor vi dro videre til Picton. Derfra tok vi ferja over til nordøya hvor vi tilbrakte en natt i Wellington. Fra Wellington kjørte vi strake vegen til Auckland, og det er litt av en tur, skal jeg si deg. Fra sør, nesten helt opp til nord, og det tok rundt ti timer. 

Nå sitter jeg i Auckland med kofferten ferdig pakket, og jeg har noen lange reisedøgn foran meg. I kveld går turen videre til Hong Kong hvor jeg har rundt 24 timer, før jeg reiser videre til Vancouver på onsdag. Snart blir det sommer på meg og! 

Wanaka og Queenstown

Wanaka er et utrolig nydelig sted. Det er en ganske liten by, omringet av fjell og med en stor innsjø, Lake Wanaka. Nå på vinteren er det et populært skisted. Her er det en haug med ulike flotte fotturer man kan gå.

Jeg gikk heller til Puzzleworld, som er et museum med utstillinger av optiske illusjoner. Av typen skjeve rom og masse puzzlespill og IQ-tester.

På vei inn til Queenstown, gjorde vi et stopp ved AJ Hackett Bungy og Kawarau Bridge, som er verdens første kommersielle strikkhoppsted. Der skulle noen fra gruppen hive seg utfor den 43 meter høya brua. Jeg hadde dessverre hverken råd eller mot til å hoppe i strikk, så jeg gjorde den litt rimeligere og noe mindre skumle aktiviteten - ziplining.

Queenstown er byen for gærningene som hopper i strikk, i fallskjerm eller svinger seg i verdens største huske. Alt det hoppet jeg elegant over, og tok turen opp til Queenstown Skyline i en gondol hvor man får fantastisk utsikt over hele byen. 

På toppen der har de også en morsom aktivitet kalt luge, som jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal oversette, men man sitter i en liten gokart-lignende bil og kjører kjempefort nedover i en løype og prøver og ikke velte i de krappe svingene. Det er sånn type aktivitet som er morsom uansett om man er 8 eller 80.

Ellers ble det mye gåing rundt i byen. Det er en veldig koselig by og ikke veldig stor. Jeg begynte her å innse at den eneste storebyen i New Zealand er Auckland. Queenstown har en litt sånn type vinterby/skiby følelse over seg. Her fant jeg også New Zealands beste sushi. 

Det siste bildet er fra et omvendt akvarium. Det vil si at alle menneskene stod bak et glass under vann og så ut på alle fiskene i vannet.

I Queenstown ble vi i fire netter i stedet for to, og det vil si at vi hoppet på en ny buss med nye folk da vi dro videre. Det er veldig koselig og sosialt å reise rundt med en gruppe folk, men alltid littegranne kjipt når noen andre eller en selv hopper av på ruten, for da ender man opp med å måtte si hadet til noen. Men dersom man er heldig møter man de plutselig igjen et annet sted på veien.