Livet i Kilwa

Ja, jeg lever. Nei, jeg har ikke gitt opp bloggen. Dagene består stort sett av jobbing på kontoret så jeg har ikke så mye spennende å formidle. Håper det skjer litt i helgen, jeg vil virkelig komme meg litt ut og utforske denne byen ordentlig. Alle på kontoret liker å teste swahili-kunnskapene mine, noe som ikke går så bra for min del, men de får visst mye morsomt ut av det. De har sånn fem ulike måter å hilse god dag på og skal gjennom hele regla hver eneste gang vi møtes. Og noen ganger spør de hvordan det går med familien min, og noen ganger spør de hvordan det går med huset mitt og noen ganger spør de hvordan det går med meg og jeg klarer ikke helt å holde følge. Jeg har veldig mye å lære meg på veldig kort tid.

Jeg syns Tanzanianerne er generelt lite innpåslitne, men i går ble jeg lagt an på av en mann (som må har vært minst dobbel så gammel som meg) på postkontoret da jeg gikk innom for å høre om de solgte postkort.

Han: I want to talk to you

Meg: ok..

Han: I want to talk to you in the evening

Meg: um.. no thanks… 

(Ta det med ro, mamma, jeg lover og ikke bli med noen lugubre menn på kveldstur.)

De solgte forresten ikke postkort.

Ellers er min favoritt-transport til/fra kontoret uten tvil bakpå en skrøpelig motorsykkel. Der satt jeg i går ettermiddag med vind i håret og et smil om munnen og nøt utsikten av en stor rød sol over horisonten mens vi kjørte langs en støvete landevei. Ah, Afrika <3

Sånn, det var livet i Kilwa. I helgen skal jeg finne på noe gøy så jeg får noe spennende å skrive om! Tjallabajs!

PS, myggklappeskillsene mine (jeg fant opp et nytt ord) begynner å ta seg opp. Det holder med myggstikk nå. 

PS2, jeg fant en HOPPENDE edderkopp i sengen min i går kveld på størrelse med lillefingern min. Revurderte livet mitt ganske kraftig der og da. Jeg endte med å drukne den i sprite og venter meg nå edderkoppens hevn ganske snart. Fortsettelse følger … hvis jeg overlever.  

Kilwa Kisiwani

Små gleder i hverdagen: den gamle søte mannen som åpner porten utenfor kontoret, hilser meg med «sister, good morning!» <3

Nå har jeg vært i Tanzania i to uker, selv om det føles mer som to måneder. Jeg har endelig fått litt farge (rød er en farge). Til nå har jeg vært en tur i landsbyen (hvor NGO-en har et av prosjektene sine) for å gjøre intervjuer, noe som var en helt ny erfaring og veldig spennende. Det begynte å regne på vei tilbake, og veiene ble til leire. Jeg var helt sikker på at vi kom til å havne i grøftekanten noen øyeblikk, men det gikk heldigvis bra takket være en flink sjåfør, og jeg slapp å tilbringe natten i jungelen. Jeg er stort sett på kontoret hver dag hvor jeg jobber med oppgaven min og hjelper til med praktiske ting. Det er litt andre arbeidsforhold enn jeg er vandt med. Ikke bare er det sånn ca 100 grader både inne og ute, men gjennom vinduet hører jeg fugler, haner som galer og en lyd jeg ikke helt har klart å identifisere, men hvis jeg skal gjette på hva det er så gjetter jeg en 50 kilos padde (jeg er redd), og med alskens insekter og firfirsler på besøk. Det er ikke lunsj før i tre-tiden, så det er noen laaaange timer mellom frokost og lunsj hvor jeg bare sitter og tenker på mangojus. Men det beste er nok at det ikke er noe internett til å distrahere meg.

Folk her på kontoret er så hyggelige. Jeg tror jeg må se sulten ut for de kommer stadig vekk med mat til meg. (Det er jo rett og slett uhøflig å takke nei). Jeg har fortsatt til gode å smake noe jeg ikke liker, så du kan trygt si at jeg koser meg. Ellers trives jeg også godt på landsbygda. Luften er friskere, og folk er chillere og det er mye stillere her. Forskningsrapporter fungerer utmerket som AC når strømmen går (som er sånn ca hver eneste dag) har jeg funnet ut. Jeg er også utrolig fristet til å klippe av meg alt håret. Det er så sykt varmt her!

I dag er det lørdag så jeg har ikke vært på kontoret. Jeg har gjort litt husarbeid, vasket klærne mine (i vaskemaskin, jippi!) og så har jeg vært og sett de gamle ruinene på Kilwa Kisiwani. Det er en liten koselig øy ca 15 min med båt fra Kilwa Masoko med en veldig spennende historie og den er også en del av verdensarven. En litt undervurdert og oversett øy tror jeg, som jeg er veldig glad for at jeg fikk med meg. Helt tilbake på 1200-tallet ble øya et viktig handelspunkt hvor det ble transportert gull fra Sofala (Mozambique) som Kilwa da kontrollerte. Da Sofala frigjorde seg på 1400-tallet, ble Kilwa Kisiwani under portugisisk styre på 1500-tallet. Etter at Kilwa Kisiwani ble selvstendig ca 200 år senere ble øya igjen et viktig knytepunkt, spesielt for transport av slaver. Sultan av Oman tok kontroll over øya rundt 1780, men ikke mange år senere ble handelspunktet flyttet til fastlandet, og siden har det vært stille på Kilwa Kisiwani. Ca 2000 mennesker er bosatt der og det er en ekte swahili village. Det er ingen biler på øya, bare en motorsykkel. Jeg fikk en omvisning av ruinene, som består av blant annet gamle moskeer, fort og kirkegårder, av en veldig flink guide som kunne masse. Jeg har mange fine bilder som jeg skal laste opp så snart jeg har ordentlig nett.

Greetings from Kilwa

Fremme i Kilwa Masoko! En liten by ved kysten, beskrevet av Lonely Planet som «a sleepy coastal town». Eller, jeg vil nok ikke kalle det en by, mer en small town eller landsby med en hovedvei i asfalt og resten jordveier litt hardt påvirket av den begynnende regntiden. Her er det en NGO jeg skal jobbe litt med og jeg skal besøke et av prosjektene deres. Jeg er så heldig at jeg får bo hos en av de som driver organisasjonen. Han har et veldig fint og stort hus og jeg har fått et eget rom. Jeg trives veldig godt her, alle er veldig hyggelige og jeg får masse hjelp og nyttig informasjon som kommer veldig godt med. Jeg føler virkelig at jeg har kommet til riktig sted, denne organisasjonen driver med akkurat det jeg ønsker å skrive om. I dag har jeg vært på hovedkontoret deres hvor jeg fikk min egen pult og har sittet og lest og forberedt meg. Snart skal jeg ut i felten og gjøre intervjuer. Jeg har begynt å forstå hva foreleseren vår har ment med «klovnerollen» man påtar seg i begynnelsen av feltarbeidet. For det er akkurat det jeg føler meg som nå. Alt er veldig nytt og uvant og jeg prøver hele tiden å forstå sosiale koder og hvordan man skal te seg og si. Jeg tror og håper at det blir bedre med tiden. Fremover er planen egentlig bare å bli litt klokere på denne NGO-en, lære mer om prosjektene deres og samle data til oppgaven min.

Siden jeg bor hjemme hos en lokal familie får jeg med meg litt tanzaniansk kultur i samme slengen. Her får jeg smake på masse veldig spennende og god mat. Men det beste er nok «desserten» som består av et stort glass iskald mangojus. Nam.

Jeg blogger fra mobil-nettverk så det er litt dyrt og tregt. Får derfor ikke blogget så mye bilder fremover, men jeg tar det igjen senere når jeg får bedre nett. Tåa mi har blitt bitt av noe rart og nå er den veldig rød og feit.

Nå skal jeg ta en dusj, krype under myggnettingen og se resten av filmen jeg begynte på i går. Blåggæs. 

Bagamoyo

Ettersom vi er helt ferdige på universitetet med forelesninger og alt hadde vi dagen i går fri! Derfor tok vi turen til Bagamoyo. En by ca to timer nord for Dar es Salaam. Der var vi blant annet innom et slangemuseum, eller hva kaller man det? Vi fikk se litt forskjellige slanger, noen mer giftige enn andre. Der finnes det også en stone town som ble bygget av tyskerne på 1800-tallet.  

I dag reiser jeg til en liten by sør for Dar es Salaam som heter Kilwa Masoko. Der skal jeg møte en organisasjon og besøke et av prosjetene deres. Det var vært en ganske myk start her i Dar, med hele gjengen samlet i en uke og masse hjelp fra universitetet, men nå starter alvoret. Nå er jeg på egenhånd. Litt skummelt, men mest spennende. Vet ikke helt hvor lenge jeg blir der, men jeg tar det litt som det kommer. Herregud nå begynner det. 

Dag 4 og 5

I går hadde vi noen veldig spennende forelesninger på universitetet. Vi har ulike forelesere som alle er spesialiserte på de temaene vi skal skrive om, så vi får masse relevant informasjon. I lunjen spiste vi på universitetets kafeteria og der betalte jeg 11 kroner for en stor tallerken med ris, bønner, beef og fried banana. Det smakte kjempegodt! Jeg lever for fried banana! En fin variasjon fra UiAs 80-kroners rekesalat.

Svett, klam og sulten. 

Universitetets kafeteria

Middag spiste vi av gategrillen og den bestod av biff, biter av fett og nanbrød med minst 3 hviløk på seg. Vi gikk hele kvelden og gulpet fett og hvitløk, og la oss med frykten for at vi mulighens ville bli kvalt av vår egen hvitløksånde i løpet av natten. Jeg vedder 10 000 TZS på at jeg fortsatt stinker når jeg blir hentet på Gardermoen i april,

Men vi overlevde for en ny dag, og i dag har vi også vært på universitetet for flere forelesninger. Jeg fikk også presentert problemstillingen min for hun som skal være min veileder. I kveld har vi vært ute og spist alle sammen, en siste kveld. For denne gangen. I morgen, fredag og lørdag blir vi spredt for alle Tanzanias vinder. Men forhåpentligvis går det ikke så alt for lang tid før vi sees igjen for vi planlegger og møtes igjen underveis.

Village Museum

Dag 3 i Tanzania startet umenneskelig tidlig kl 05:15 til bønnerop fra moskeen. Etter en sen frokost tok vi turen til Village museum. Det er et veldig stilig museum med kjempemange ulike tradisjonelle hus fra forskjellige steder i Tanzania. Der kunne man få et inntrykk av de ulike måter de lager hus på og hvordan de bor, lager mat, sover osv. Det var mange hus laget spesielt som hvilesteder for menn. Vi fikk også se en opptreden med tradisjonell sang, dans og musikk.

Litt senere på dagen fant vi en fin cafe hvor vi spiste middag. Da tittet også solen frem mellom skyene og temperaturen steg, om mulig, enda mer. Det har blitt for det meste vestlig mat hittil, men vi må snart prøve middag fra en av selgerne på gaten nedi veien for hotellet. Nå skal jeg ta en dusj og poppe litt popcorn før jeg kryper under dyna og øver litt Swahili. Da avslutter jeg med dette bildet av denne fine bookshoppen.

The Haven of Peace

 I dag har det meste vært stengt så vi har tatt oss en tur rundt omkring i byen. Vi dro innom National Museum.

Der hadde de en historic cars utstilling bestående av fem biler. 

 Og en hjemmesnekret sykkel.

Det har vært veldig stille og rolig i byen i dag, noe som er litt deilig, Jeg tror det er fordi det er søndag. Akkurat nå ligger alle i hver sin seng med PCen på fanget. Vi må nyte wifi og air conditioning mens vi har det. De opprinnelige planene med universitetet i morgen ble avlyst så vi får benytte fridagen til å bli enda bedre kjent med byen.

Hello Tanzania

Jambo!

Endelig trygt fremme i Dar es Salaam. Denne dagen føles ut som om den har vart i en uke. Vi ankom flyplassen i halv fire-tiden på morgenen idag, og dro rett til hotellet. Siden reservasjonen vår ikke gjalt før kl 12 samme dag, måtte vi betale 60 sure dollar for å få en seng å sove i frem til vi kunne sjekke inn. Og sove, det har vi gjort. Med unntak av et lite avbrekk for å sjekke ut og sjekke inn igjen, er det stort sett det vi har gjort i dag. I seks-tiden møtte vi noen av de andre i gruppen til middag og tok en liten tur ut for å ta ut litt mer penger. Jeg tok ut 400 000 for å være nøyaktig. Det er en så stor bunke at jeg ikke klarer å lukke lommeboken. Tanzanianske shilling har mange nuller i seg. I morgen skal vi ut å oppdage byen med de andre. Jeg har ikke fått noen skikkelig inntrykk av byen enda, men det får jeg sikkert etter i morgen. Ellers er det varmt og klamt her, noe som er litt ekstra deilig da jeg hører rykter om snø og orkan i Norge.

Her bor vi. Dette er det eneste bildet dere får i dag. Litt fordi det tar så lang tid å laste opp, men mest fordi det er det eneste bildet jeg har tatt i dag. 

xx

I do believe it's time for another adventure

Etter et noe tregt semester i Kristiansand (med et intenst London-savn) er jeg nå endelig klar for å samle noen flere stempel i passet. Denne gangen går reisen til Tanzania hvor jeg skal gjøre feltarbeid i forbindelse med bacheloroppgaven i 3 måneder. Sekken er pakket og lesestoff til flyturen er sikret i form av artikler og forskningsrapporter. Jeg lover å blogge så mye jeg klarer, men ikke ha så altfor høye forhåpninger. Jeg er litt usikker på hvordan internettilgangen kommer til å være underveis. Klokken tolv i morgen sitter jeg på flyet! Det blir en kjapp tur innom Istanbul, før vi flyr straka vegen til Dar es Salaam. Dette blir gøy!

Litt om Tanzania
Tanzania ligger i Øst-Afrika og har en populasjon på nesten 50 millioner mennesker. Tanzania, da kalt Tanganyika, ble uavhengig i 1961 med Julius Nyerere som statsminister. Tanganyika ble en republikk i 1962 og Nyerere var da president. De to nasjonene Tanganyika og Zanzibar blir forent i 1964 og danner den Forente Republikken Tanzania med Nyerere som president.
De to største språkene i Tanzania er engelsk og swahili. Den offisielle hovedstaden er Dodoma, mens Dar es Salaam er den største byen. Islam og kristendom er de to største religionene. Tanzanias viktigste eksport er bl.a. gull, sisal, kaffe, bomull, mineraler og tobakk. Tanzanias nåværende president er Jakaya Kikwete.

Nå kribler det i føttene. Tanzania, here I come!