Fra Westport til Franz Josef

Fra Abel Tasman dro vi videre sørover til en liten by kalt Westport. Jeg har ikke så mange bilder fra selve byen, men tok en del bilder fra bussturen ned dit. Vi kjørte langs kysten og stoppet for å se på en haug seler.

Deretter stoppet vi i en Punakaiki som er kjent for naturfenomenet pancake rocks. Det ser slik ut. 

Deretter ankom vi Franz Josef Village som er en bitte liten by med bare litt over 300 innbyggere. Franz Josef er også navnet på isbreen og den er 12 km lang. Man kan hoppe i et helikopter som lander oppå isbreen og så kan man gå og klarte rundt. Jeg nøyde meg med en fottur bort til bunnen av breen. Her er noen bilder.

Det er ganske mange forskjellige hikes man kan ta i hele området, alle med varierende lengde og vanskelighetsgrad. Etter å ha sett isbreen tok jeg en litt kortere tur til et lite vann ved navn Peters Pond, som var helt utrolig nydelig. 

Og så møtte jeg en ny venn. Hosteller med katter er de beste type hostellene.  

Abel Tasman National Park

Fra Wellington bar det videre med ferja over til Sørøya, til småbyen Picton. Der ble vi hentet med en ny buss og ny sjåfør og turen gikk til Abel Tasman National Park. Før vi kom til nasjonalparken gjorde vi et stopp på en vingård og fikk smake på noen forskjellige viner.

Vi tilbrakte to netter i nasjonalparken og det ga oss en hel dag å titte rundt på og gå fottur. Abel Tasman er New Zealands minste nasjonalpark. Om kveldene hørte vi kiwi-fuglen. Været har stort sett vært utrolig bra (nå begynner det vel å regne i morgen siden jeg skriver dette), så da gjør det ikke så altfor mye at tærne fryser av. 

Wellington

Endelig var tid for å komme seg ut av ødemarken og inn i storbyen. Bussbilletten vår tillater oss å hoppe av og på når som helst, hvor som helst på ruten, og så hoppe på neste buss når vi ønsker det. Bussruten vi følger stopper bare en natt i Wellington før den drar videre nedover til Sørøya, men etter å ha hørt så mye bra om byen bestemte vi oss for å hoppe av bussen og bli i tre netter i stedet. Deler av gruppen følger bussen sørover, for noen var deres rundtur over og noen, inkl. oss, ble noen dager lengre i Wellington og sees på neste buss.

Vi dro fra nasjonalparken i halv ni-tiden på morgenen, men hadde bare kjørt i et par minutter da litt dramatikk sørget for at alle våknet skikkelig. En sten traff den ene ruten som knuste og vi måtte kjøre tilbake og vente på at vinduet ble fikset. Over to timer og en diger papplate senere var vi endelig på vei mot hovedstaden!

Det ble et stopp på veien hvor vi konkurrerte i støvelkasting. (Jeg vant)

Wellington er en utrolig fin by. Med under en halv million innbyggere er det ikke en veldig stor by og det tar ikke lang tid å gå fra en ende til en annen. Men byen har et enormt utvalg av caféer og restauranter, hav og strand og er omringet av nydelige naturområder. Det ble en tur til Nasjonalmuseet, Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa. Et digert og veldig fint museum.

Noen bilder fra byen og et frukt -og grønnsaksmarked. 

På ettermiddagen tok vi turen opp til Mount Victoria Lookout, hvor man får panoramautsikt over hele Wellington. 

 Dette trafikklyset syntes jeg fortjente et bilde: