Wellington

Endelig var tid for å komme seg ut av ødemarken og inn i storbyen. Bussbilletten vår tillater oss å hoppe av og på når som helst, hvor som helst på ruten, og så hoppe på neste buss når vi ønsker det. Bussruten vi følger stopper bare en natt i Wellington før den drar videre nedover til Sørøya, men etter å ha hørt så mye bra om byen bestemte vi oss for å hoppe av bussen og bli i tre netter i stedet. Deler av gruppen følger bussen sørover, for noen var deres rundtur over og noen, inkl. oss, ble noen dager lengre i Wellington og sees på neste buss.

Vi dro fra nasjonalparken i halv ni-tiden på morgenen, men hadde bare kjørt i et par minutter da litt dramatikk sørget for at alle våknet skikkelig. En sten traff den ene ruten som knuste og vi måtte kjøre tilbake og vente på at vinduet ble fikset. Over to timer og en diger papplate senere var vi endelig på vei mot hovedstaden!

Det ble et stopp på veien hvor vi konkurrerte i støvelkasting. (Jeg vant)

Wellington er en utrolig fin by. Med under en halv million innbyggere er det ikke en veldig stor by og det tar ikke lang tid å gå fra en ende til en annen. Men byen har et enormt utvalg av caféer og restauranter, hav og strand og er omringet av nydelige naturområder. Det ble en tur til Nasjonalmuseet, Museum of New Zealand Te Papa Tongarewa. Et digert og veldig fint museum.

Noen bilder fra byen og et frukt -og grønnsaksmarked. 

På ettermiddagen tok vi turen opp til Mount Victoria Lookout, hvor man får panoramautsikt over hele Wellington. 

 Dette trafikklyset syntes jeg fortjente et bilde: