Snapshots: Kilwa Masoko

Etter en veldig humpete busstur i går morges kom jeg meg endelig tilbake til Dar es Salaam. Da var det ut av bussen og rett inn i et kaos av mennesker, biler, traffic jams, støv og tusenvis av nye lukter og lyder. Det er en veldig kontrast til det rolige landsbylivet jeg har levd til nå. Selv om det er deilig og ikke lenger føle seg som landsbyens store attraksjon, er det begrenset hvor anonym man er her i Dar også som hvit. Uansett, veldig deilig å være tilbake til restauranter, supermarkeder og butikker. Jeg hadde nærmest stjerner i øynene da vi gikk inn på et digert supermarked med masse mat og utvalg. Måtte begrense meg, for hadde mest lyst til å kjøpe ALT. Dagen ble ikke akkurat verre da jeg ble oppgradert til en diger suite på hotellet jeg bor på, bare fordi TVen på rommet ikke funket. Så nå har jeg en stor leilighet for meg selv. Men det beste av alt er egentlig at her er det ordentlig do man kan SITTE PÅ!

Nå som jeg har nett må jeg legge ut litt bilder fra Kilwa. De er ikke sånn superglad i å bli tatt bilde av tror jeg, så jeg nøler alltid litt med å ta frem kameraet. Derfor har jeg ikke tatt så mye bilder som jeg skulle ønske. Jeg ser stadigvekk mennesker og situasjoner som jeg har lyst til å ta bilde av. For eksempel en diger mann på en bitteliten rosa jentesykkel. Og en liten jente med en enda mindre jente sovende på ryggen. Men en ettermiddag da jeg gikk hjem fra jobb tok jeg kameraet rundt håndleddet og bestemte meg for å fotografere alt jeg kom over. Så her er noen av bildene som jeg syns gir et fint inntrykk av stemningen i Kilwa. 

Nå har jeg sikkert nok kattebilder til å fullføre kattealbumet jeg begynte på da jeg var liten (oh yes, jeg har et kattealbum).

 Fotballkamp

Denne damen bablet i vei på swahili til meg så jeg skjønte ikke hva hun sa. Jeg likte fargene hun hadde på seg så godt så jeg spurte om jeg kunne ta bilde av henne. Hun bablet litt til før hun tok sjalet rundt seg, slang begge hakkene over skuldrene og stilte seg opp. Da jeg viste henne bildet etterpå lo hun SÅ godt og bablet litt til før hun gikk sin vei.

Frokost local style. Lefsen kalles chipati og jeg har fått helt dilla på de. Og med mangojus til så klart! 

 På fruktmarkedet

Noen bilder fra de siste dagene på stranden. Det er så utrolig nydelig der. Vannet var absolutt i badetemperatur. Nesten litt for varmt, men vi fant ut at vi ikke kunne klage. Vi vurderte flere ganger å rappe en  båt og dra på seiltur. Men å bli locked up i Tanzania fristet ikke særlig.

Last of Kilwa

På vei innom kontoret mandag morgen, før jeg skulle til landsbyen, ser jeg plutselig et lys blondt hode fra bakruta på en bil og det viste seg å være Stine som hadde kommet helt fra Dar for å redde meg! Det var såååå herlig å endelig snakke med noen som snakker samme språket og som har gått gjennom akkurat de samme tingene som meg, på godt og vondt. Dere skulle sett oss da vi fant ut at begge er like besatte av mangojus. Mine siste dager i Kilwa har vært avslappene. Bortsett fra å vise henne byen (som bokstavelig talt tok fem minutter), har vi ligget på stranden, litt mer i skyggen i dag ettersom begge ble litt solbrente i går. Jeg har brukt de siste schillingsene mine (det er ikke minibank her, så jeg har spinket og spart på pengene mine) på å spise på litt for dyre hoteller. Nå er jeg tom for penger og full av opplevelser og gleder meg til neste etappe på turen. I kveld må jeg pakke sekken og så blir det litt drinker ute senere med noen andre fra kontoret. I morgen tidlig går bussen tilbake til Dar es Salaam hvor det gjenstår møte med en organisasjon og skriving på feltrapporten, før vi fyker nordover på jakt etter ville dyr. Nå er det hadet bygda, hei storbyen! 

En liten update!

Endelig skjer det noe her! Jeg har fått kontakt med en organisasjon og funnet noen som kan hjelpe meg, så nå har det blitt litt fart i sakene. Mandag skal jeg til en ny landsby hvor de har prosjekt og i begynnelsen av mars skal jeg til kontoret deres i Dar på besøk. Planen er å reise til Dar på torsdag og dere aner ikke hvor mye jeg gleder meg. Så da blir det litt mer oppgavejobbing og skriving før jeg tar feire. Rundt 10. mars reiser to av oss nordover for å møte tredjemann i Arusha hvor planen foreløpig er safari. Deretter går turen sørover igjen og til Zanzibar hvor vi skal møte resten av gjengen og nyte strandlivet de gjenstående ukene. Deretter er det hjemreise, men det vil jeg ikke tenke på akkurat nå. Nå skal jeg stå på de neste ukene før jeg tar en etterlengtet ferie. Weee! 

"African challenges"

Ting står litt stille for tiden og jeg merker jeg begynner å bli litt frustrert. Alt går så sakte her, og det er ingen som svarer på mailene mine selv om jeg ringer og maser. Men i går lot jeg bacheloroppgave være bacheloroppgave og gikk og hjalp hushjelpen med middag. Eller hjalp og hjalp. Hun gjorde mesteparten mens jeg skrelte gulrøtter. Hun må tro jeg aldri har vært på et kjøkken før så mange dumme spørsmål som jeg stilte. Kjøkkenet er i en lite uthus i hagen bak hovedhuset og alt fra gassovnen til alle redskapene er så uvant for meg at da hun ba meg om å koke ris visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Derfor fikk jeg ansvar for grønnsakene og å røre i sausen. Det ble da middag til slutt.

Overskriften hørte jeg forresten noen mumle oppgitt fra naborommet da strømmen gikk på kontoret.. igjen.. Jeg tenker liksom at de er vant til det og bryr seg ikke, men det er kanskje desto mer irriterende når man må leve med det hver dag. Jeg drar jo hjem til UiA om ikke lenge hvor strømbrudd er nærmest ikke-eksisterende. Samme med varmen. «Ahh, the sun is burning. It’s too hot! I am not getting used to it”. Sagt av en av guttene på kontoret en av dagene da ACen tok tidlig kvelden.

Et bilde fra kontoret i dag. Det kommer en dame med en diger kanne mangojus rundt hver dag og jeg er ikke sen med å takke ja.

Jeg skal avslutte med en dramatisk opplevelse fra noen kvelder tilbake. En kakerlakk hadde sneket seg opp i sengen min og jeg oppdaget den bare helt tilfeldig rett før jeg skulle slukke lyset. En KAKERLAKK. En stor feit kakerlakk i sengen min! I. SENGEN. MIN. Han hadde ikke spandert middag en gang. Vi vet jo alle hva jeg føler om kakerlakker. Han omkom under kraften av feltdagboken min. Når tar jeg alltid en grundig sengeinspeksjon før legger jeg meg for å unngå flere uønskede overraskelser. 

Livet i Kilwa 2

Internett svikter meg litt innemellom. Men dere går egentlig ikke glipp av mye.  Jeg tok en tur til sentrum her om dagen for å se meg litt om, men egentlig mest for å lete etter sjokolade. Ah, den evige sjokoladejakten fortsetter. Av en eller annen grunn er det ingen «where to find chocolate»-kapittel i Lonely Planet-boken min, så dette må jeg finne ut av på egenhånd. En stor plate med Cadbury får klare seg for denne gangen. Har dere forresten noen gang prøvd å oppbevare sjokolade i 32 grader pluss? Ikke gjør det. Natt til fredag ble jeg plutselig dårlig (ingen sammenheng med den smeltede sjokoladen. Heller noe dårlig gatekjøkkenmat) og brukte hele natten til å løpe frem og tilbake mellom rommet og badet. Hele fredag lå jeg langstrak og gjorde ikke mye. Det har vært en rolig helg med andre ord. Nå er det mandag igjen og jeg er tilbake på kontoret.  MEN, dere er sikkert lei skriblingen min så nå skal jeg prøve å laste opp litt bilder fra de siste dagene her.

Mat: onsdagens lunsj. Det hvite er ugali, Tanzanias nasjonalrett. Laget av maismel. Smaker egentlig ingenting, men man dypper det i saus og da blir det sånn passe spiselig. Den sprøstekte fisken ser litt annerledes ut enn fisken jeg finner i frysedisken på Prix. Jeg prøver å lære meg å spise den uten å svelge alle de bittesmå bena. (Og jeg føler at den ligger og ser på meg mens jeg spiser den. Føles grotesk ut) Jammen godt jeg ikke er kresen. Men jeg savner norsk mat, jeg skal innrømme det. Pappa kan vente seg en laaaang handleliste før jeg reiser hjem med mat som jeg går rundt og drømmer om.  Det første jeg skal gjøre når jeg kommer tilbake til storbyen er å løpe inn på den første vestlige restauranten jeg ser og bestille hamburger.

Noen bilder fra stranden:

Jeg har IKKE klappet denne lille søte pusen som går rundt huset og mjauer. Det er hva man kaller viljestyrke.