"African challenges"

Ting står litt stille for tiden og jeg merker jeg begynner å bli litt frustrert. Alt går så sakte her, og det er ingen som svarer på mailene mine selv om jeg ringer og maser. Men i går lot jeg bacheloroppgave være bacheloroppgave og gikk og hjalp hushjelpen med middag. Eller hjalp og hjalp. Hun gjorde mesteparten mens jeg skrelte gulrøtter. Hun må tro jeg aldri har vært på et kjøkken før så mange dumme spørsmål som jeg stilte. Kjøkkenet er i en lite uthus i hagen bak hovedhuset og alt fra gassovnen til alle redskapene er så uvant for meg at da hun ba meg om å koke ris visste jeg ikke helt hva jeg skulle gjøre. Derfor fikk jeg ansvar for grønnsakene og å røre i sausen. Det ble da middag til slutt.

Overskriften hørte jeg forresten noen mumle oppgitt fra naborommet da strømmen gikk på kontoret.. igjen.. Jeg tenker liksom at de er vant til det og bryr seg ikke, men det er kanskje desto mer irriterende når man må leve med det hver dag. Jeg drar jo hjem til UiA om ikke lenge hvor strømbrudd er nærmest ikke-eksisterende. Samme med varmen. «Ahh, the sun is burning. It’s too hot! I am not getting used to it”. Sagt av en av guttene på kontoret en av dagene da ACen tok tidlig kvelden.

Et bilde fra kontoret i dag. Det kommer en dame med en diger kanne mangojus rundt hver dag og jeg er ikke sen med å takke ja.

Jeg skal avslutte med en dramatisk opplevelse fra noen kvelder tilbake. En kakerlakk hadde sneket seg opp i sengen min og jeg oppdaget den bare helt tilfeldig rett før jeg skulle slukke lyset. En KAKERLAKK. En stor feit kakerlakk i sengen min! I. SENGEN. MIN. Han hadde ikke spandert middag en gang. Vi vet jo alle hva jeg føler om kakerlakker. Han omkom under kraften av feltdagboken min. Når tar jeg alltid en grundig sengeinspeksjon før legger jeg meg for å unngå flere uønskede overraskelser.