Last of Kilwa

På vei innom kontoret mandag morgen, før jeg skulle til landsbyen, ser jeg plutselig et lys blondt hode fra bakruta på en bil og det viste seg å være Stine som hadde kommet helt fra Dar for å redde meg! Det var såååå herlig å endelig snakke med noen som snakker samme språket og som har gått gjennom akkurat de samme tingene som meg, på godt og vondt. Dere skulle sett oss da vi fant ut at begge er like besatte av mangojus. Mine siste dager i Kilwa har vært avslappene. Bortsett fra å vise henne byen (som bokstavelig talt tok fem minutter), har vi ligget på stranden, litt mer i skyggen i dag ettersom begge ble litt solbrente i går. Jeg har brukt de siste schillingsene mine (det er ikke minibank her, så jeg har spinket og spart på pengene mine) på å spise på litt for dyre hoteller. Nå er jeg tom for penger og full av opplevelser og gleder meg til neste etappe på turen. I kveld må jeg pakke sekken og så blir det litt drinker ute senere med noen andre fra kontoret. I morgen tidlig går bussen tilbake til Dar es Salaam hvor det gjenstår møte med en organisasjon og skriving på feltrapporten, før vi fyker nordover på jakt etter ville dyr. Nå er det hadet bygda, hei storbyen!