Ten Thousand Buddhas Monastery

I Pai Tau Village i Sha Tin ligger et buddhistisk tempel. Gåturen opp er lang og bratt, men også ganske fantastisk. Man er hele veien omringet på begge sider av gyldne buddhaer i ulike situasjoner og positurer. Det heter Ten Thousand Buddhas Monastery fordi templet, plassen rundt og veien opp er dekorert med over ti tusen buddhaer i ulike størrelser, og ikke to er like! Det er rett og slett imponerende.

Byggingen av tempelet og plassen rundt ble påbegynt å 1949, og tok nesten 20 år å fullføre. Det er ikke lov til å ta bilder inni tempelet, men veggene, fra gulv til tak, er dekket av tusenvis av miniatyr buddhaer.

*****
Jeg er nå i Auckland, New Zealand og her er det så kaldt jeg holder på å stryke med, men har i stedet pådratt meg en forkjølelse. Det er deilig høstvær, men ingen av husene her har hørt om isolasjon eller oppvarming så dette blir noen interessante (evnt kalde) uker fremover. Reiseplanen er ikke helt klar enda, men jeg håper på å få med meg både nord - og sørøya, sånn når jeg først befinner meg i disse trakter. Jeg skal blogge om Auckland snart, men jeg har enda litt bilder fra Hong Kong jeg ønsker å publisere.

Cheung Chau

Vi tok ferja en time sørvest for Hong Kong Island og hoppet av på Cheung Chau.

Det er ikke så veldig stor øy, men likevel mye å se og gjøre. Det er et yrende folkeliv, masse restauranter, butikker og fine strender.

 Bilder fra Evening Beach.

Hvert år, i mai, arrangeres det Cheung Chau Bun Festival. Det er en feiring for Cheung Chaus eldste tempel, Pak Tai, på Buddhas bursdag, som innebærer en uke med ulike aktiviteter, parader og ofringer, og som avsluttes med en "bollekamp", i mangel på bedre ord. Bollene (buns) er kjennetegnet på festivalen, og det blir laget enorme tårn av disse bollene (bun tower). Tolv finalister konkurrerer med hverandre ved å klarte opp tårnene for å plukke med seg boller og oppnå poeng. Jo høyere de klatrer og jo flere boller de plukker, desto flere poeng får de. Denne konkurransen ble forbudt en periode fordi sikkerheten til klatrerne ikke var god nok, men ble tillatt igjen for noen år siden da sikkerheten ble skjerpet og de fikk klatreseler. 

Bun towers

Pak Tai Temple 

Pappa tilbrakte en del somre her da han bodde i Hong Kong som barn, og jeg dro til Cheung Chau i håp om å gjenta suksessen fra Sha Tin og finne deres gamle feriehus. Det skulle vise seg å ikke være bare bare. Vi hadde ikke noen adresse å gå etter, men etter å ha fulgt et kart fant vi det vi trodde var riktig hus. Problemet var bare at det ikke lignet på noen av bildene jeg hadde med. Området er totalt gjengrodd, og det var utrolig vanskelig å kjenne seg igjen utifra bildene som er tatt for femti år siden, men visse ting stemte med bildene, f.eks. trappen opp fra veien og blomsterbedene i hagen. Jeg fikk bekreftelse fra pappa om at det er samme hus, det har rett og slett bare skjedd en del forandringer opp gjennom årene.

 

Et bilde fra arkivet for å sammenligne hagen da med nå. Det nederste bildet har farfar, Dag Gleditsch tatt, jeg er litt usikker på årstallet (begynnelsen av 1960-tallet?). Øverste er meg og slik hagen ser ut nå.

Etter å ha gått lenge i alt for mange grader var det på tide å spise middag og det måtte bli sjømat såklart! Etter å ha søkt litt rundt etter anbefalte steder på øya, falt valget på Ah Shun's Kitchen. Her må man faktisk ta med seg sin egen mat og så tilbereder de den for deg på kjøkkenet. Vi dro derfor først innom markedet for å kjøpe fersk sjømat.

 Valget falt på reker, geoduck og kamskjell. Det smakte uuuuuutmerket!

Ikke akkurat noe man kan gjøre hver dag hvis man lever på budsjett, men veldig gøy å prøve å spise ute på denne måten, og det var absolutt vært pengene.

Avsluttet dagen med en bubble wafle med sjokoladeis til dessert.