Tilbake til Sha Tin

Kanskje ikke helt riktig å skrive 'tilbake', for jeg har aldri vært der før. Men min pappa bodde der noen år da han var liten. Gjennom hele oppveksten min har jeg sett utallige bilder og hørt historier fortalt av pappa og onklene mine om livet i Hong Kong. Helt fra jeg planla å dra til Hong Kong var det jeg hadde aller mest lyst til å gjøre å dra og prøve å finne stedet der de bodde.

Mandag gikk turen mot Sha Tin, nærmere bestemt Tao Fong Shan. Vi tok bussen til Sha Tin bussterminal, og derfra begynte turen oppover. Det var ca en halvtimes gåtur, hvor vi fulgte hovedveien helt til vi kom til Tao Fong Shan Christian Centre. Her er noen bilder fra turen opp.  

Her fant jeg først, etter tips fra pappa, den åttekantede kirken, lotuskrypten under kirken, og korset som lå en kort gåtur unna.

Deretter begynte jakten på der hvor pappa, mine onkler og besteforeldre bodde. Jeg hadde med bilder av to ulike hus, det første og det andre huset de bodde i. Vi hadde lite peiling på hvor disse husene kunne befinne seg, så vi bestemte oss for å spørre litt rundt på Tao Fong Christian Centre etter noen som kanskje kunne ha litt informasjon. Vi snakket med litt forskjellige folk, og de var ikke helt sikre, men mente at det første huset ikke lenger er der, da det opp gjennom årene er blitt revet og bygget mye nytt. Da vi viste bildet av det andre huset var det en av de som jobbet der som kjente det igjen så hun viste oss hvor det lå. Det viste seg at det lå rett ved der vi var, og vi hadde allerede gått forbi det. Etter å ha sammenlignet gamle bilder med huset som lå rett foran oss var det egentlig ingen tvil. Bortsett fra noen nye busker og trær, asfalterte gangstier og nye dører og vinduer, var det overraskende lite forskjell på huset på bildet og huset foran meg.

  

Til sammenligning: Det øverste bildet er tatt på slutten av 1950-tallet av min farfar, Dag Gleditsch. Det nederste bildet er slik huset ser ut i dag. 

Pappa har skrevet litt om livet i Sha Tin (link her), og der er det også litt flere bilder, om noen er interesserte.

Det er alltid gøy å gå tilbake i historien på denne måten, spesielt når man ikke helt vet hva man kan finne. Det er også veldig rart å tenke på at jeg stod på samme sted som min farfar, 60 år etter han, og tok det samme bildet (med et litt annet kamera, så klart).