Keep calm and call your mom

Jeg har hørt rykter om kakkerlakker her på Dinwiddy. Men jeg har overbevist meg selv om at de aldri kravler så høyt som 3 etasje. Who am I kidding. De er overalt. ALLTID. Og igår skjedde det. Jeg møtte min første engelske kakkerlakk på badet da jeg pusset tennene. Kakkerlakker er, uten å overdrive, blant mine aller største frykter. (I sammen kategori som smattelyder og levende statuer). Så der stod det en stykk Bærumsberte og grein og bannet på badet klokken halv tre om natten. Visste dere at kakkerlakker aldri kan dø? De kan leve uten hode i ni dager, og er de eneste på kloden som kan overleve atomkrig. De er djevelens verk. Nå hører jeg de om natten. De hvisker og tisker og kravler og planlegger invasjon. Jeg er redd.

Over til noe koseligere. Jeg møtte SOAS-reven igjen her om dagen. Det var mørkt og jeg hadde bare ipodkamera. Men den stod hvertfall og spiste søppel og var veldig søt.

PS, idag har mamman min bursdag.